En kveld jeg kommer hjem, slenger meg på sofaen og slår på tven, sier nyhetsmannen på NRK til meg: Det er ekstremvær i Trøndelag! Åååh? Joda, det blåser ganske bra og snør tett, men det er da vinter. Og jeg befinner meg tross alt i en del av landet hvor vi er vant til at det ryker og fyker litt. Men ekstremvær?
Når ble egentlig været så ekstremt? Jeg kjenner at det provoserer meg. Jeg er ute hver dag, og sykler uansett årstid. Det er vær hver dag. Noen dager fint, andre dager mindre fint, og så har vi de dagene hvor det rett og slett er dårlig vær. Stiv kulig og plaskregn er ikke ekstremvær, det er høst. Snøstorm er heller ikke ekstremvær, det er vinter. Katarina og Ike- DET er ekstremvær. Denne type vær er så ekstremt at det er umulig å forutse hvilke katastrofale følger det kan ha. Ekstreme følger.
Når værmannen på NRK sier med alvorlig stemme at folk bør holde seg inne fordi det er ventet ekstremvær, ler jeg. Hva er det for noe?? Det er ikke farlig med vind og regn, eller snø for den del. Folk flest liker å uansett å holde seg inne i slikt vær, og de som vil gå ut kler seg etter forholdene. Hvem vil vel fryse og bli våt? Jeg husker en gang jeg ikke fikk lov til å gå ut, da var det orkan. Det var ganske ille. Orkanen gjorde en del skader, men gav ingen katastrofale følger. Det var ikke ekstremt.
At ekstreme værfenomen er noe vi kommer til å få servert oftere og oftre i fremtiden, hersker det liten tvil om. Men selv om vi alle brude smekkes på fingrene for å ta klimaendringer og global oppvarming så lite på alvor, nekter jeg at værmannen med den alvorlige stemmen skal drive å skremme meg til å sitte inne.
Jeg forlanger at enhver værmann som melder ekstremvær må såpevanskemunnen sin. Kanskje i to omganger til og med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar