søndag 12. april 2009

Dørstokkmila man ikke angrer på

Alle har vi drømmer for fremtiden. Tanker om hva man skal se og oppleve før man en dag skal forlate verden slik vi kjenner den. Men livet blir sjelden som forventet. Noen ganger er det hendelser utenfor vår kontroll som gjør at man ikke får oppfylt drømmene sine; sykdom, dødsfall, graviditet, tilhørighet til familie, kjæreste og venner. Man har jo ikke garanti for noe her i livet, det er ikke alltid like forutsigbart- heldigvis. Tiden går og plutselig er du på et underbemannet kommunalt aldershjem uten å ha gjort noe av det du hadde lyst til. Kanskje har du bodd på samme plass hele livet og ofret alt for familien. Noen er kanskje fornøyde med det, men de aller fleste vil kanskje angre på alt man hadde lyst til, men aldri endte opp med å gjøre. Hva skjedde? Hvordan ble livet slik? Man kan skylde på så mangt. Kanskje hadde man en jobb og en leilighet og var på mange måter etablert. Det var trygt. Familie, venner og ikke minst samfunnet har forventninger til hva man skal gjøre. Man skal helst få kjæreste og barn før fylte 30, sånn er det bare. Vennene rundt deg popper ut barn i hytt og pine og man føler panikken snike seg innpå en og desperasjonen rase i kroppen som en orkan som ødelegger alt på sin ferd.

Men når det kommer til stykket er det kun du selv som har ansvar for ditt eget liv, det er kun du som setter en stopper for det du ønsker å gjøre i livet. For passer det egentlig noen gang å dra på den reisen, eller å flytte til en ukjent plass kun for opplevelsens skyld? Det gjør sjelden det. Men gjør man det ikke kan man komme til å angre på det resten av livet, og plutselig er det for sent. Få ting gjør meg så sint som mennesker som prater om alt de vil gjøre, men ikke kommer til handling fordi de ikke tør, eller fordi det ikke passer. Det kommer aldri til å passe, og ja, det er kanskje skummelt. Men man dør ikke av det. Blir det ikke som forventet er det jo bare å dra tilbake-tilbake til gamle trakter, fortsette livet som det var før. Man må bare gjøre det! Det er ikke verre. For det er bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på det man ikke fikk gjort. Det er en klisje.
Det er en grunn til at klisjeer er klisjeer.
De er sanne.
Klisjeer er sannhet.
Man må bare gjøre det.

Ingen kommentarer: