Tanker i natten

Om natten tenker man mer enn om dagen, det er jeg sikker på. Det er ikke så mange andre som er våkne, så man har god tid til å tenke. Jeg har en tendens til å bli idealistisk midt i natten. Får tanker om å bli noe stort og nyttig, bli et bedre menneske, rett og slett. Jeg skal begynne å tenke mer økologisk, bare kjøpe Fairtrade produkter, gi mer til idealistiske organisasjoner og hjelpe andre. Jeg skal slutte å være materialistisk. For hva betyr egentlig en sofa og et nytt fluffy teppe i den store sammenhengen? Er jeg lykkeligere nå? Er jeg lykkeligere etter kjøpet av en ny sofa og et fantastisk deilig teppe, som tærne simpelthen elsker å leke med om kveldene? Eller gjør det meg til et dårligere menneske? Hva om jeg heller brukte de pengene på å redde en hel landsby i Himalaya?

Samvittighet. Det har jeg. Jeg har to samvittigheter, en god og en dårlig. De motarbeider hverandre konstant, mens jeg prøver å finne en balanse. Jeg har kjøpt en ny sofa og et nytt teppe, og ja, jeg er litt lykkeligere, for det er så deilig å være hjemme når man har en sofa å ligge i og et teppe å være redd for. Men det gir meg også dårlig samvittighet.
Balansen finner jeg midt i natten. Når jeg sitter her og får behov for å bli et bedre menneske. Resultatet er at neste uke blir Frøken J flyktningeguide. Jeg skal hjelpe andre. Da får jeg god samvittighet. Balanse.

For det er nok greit å være litt materialistisk, bruke litt penger på seg selv en gang iblant, så lenge man skaper balanse ved å samtidig gjøre en god gjerning for andre. Der har du meg.

Balanse- midt i natten.